Mesterlig fra Irak

Nomineret til Nordisk Råds Litteraturpris

Claus Beck-Nielsen
Selvmordsaktionen. Beretningen om forsøget på at indføre Demokratiet i Irak i året 2004
Gyldendal. DK

Av Sindre Hovdenakk

I mine notater fra lesningen av denne boken dukker ordet "paranoia" opp to ganger. Det sier i seg selv noe vesentlig om bokens prosjekt og virkning. Claus Beck-Nielsens roman "Selvmordsaktionen" er en av de mest utfordrende, intelligente og velskrevne leseopplevelser jeg har hatt på svært lenge. Den gir begrepet "politisk litteratur" så vel ny mening som ny retning.

Mistillit
Den første dagen i januar 2004 krysser to dansker grensen fra Kuwait til Irak. Mellom seg bærer de en metallkasse med påskriften "The Democracy destination: Iraq". Rasmussen og Nielsen som de kaller seg, har tatt den vestlige kulturs hovedprosjekt på alvor. I kjølvannet av invasjonen og unntakstilstanden vil de bidra til å bringe demokratiet til Irak. Historien om de tos ekspedisjon er dels ført i pennen av Nielsen der og da, og dels fortalt 22 år etter - da unntakstilstanden markerte starten på en helt ny tidsregning.

Det illusjonsdrepende, første møtet med Irak - øde ørkenlandskap, ødelagte bygninger og ørkesløse mennesker - gir et ganske beskrivende bilde av hvordan oppholdet i Irak skal komme til å arte seg. Her er det lite igjen av gjenkjennelige og trygge strukturer. Det meste og de fleste de to møter fremstår som gåter. Her er det mer enn de gode, gamle kulturforskjellene som kommer i veien for den frie samtale. Alt og alle er gjennomsyret av mistenksomhet og mistillit. Og altså paranoia.

Samtidig er det et betydelig innslag av humor - av den mer naive (men selvsagt også intelligente) sorten - i denne romanen. Ikke minst gjelder det de totalt absurde tablåene fra møtene i "det nomadiske parlament", møter som Rasmussen og Nielsen setter opp med jevne mellomrom der de er i stand til å tromme sammen en gjeng med (mannlige) deltakere. De skal jo fremme det ekte demokrati, og den gode samtale - må vite.

Men danskene og deres medhjelpere befinner seg snart viklet inn i et håpløst virvar av konspirasjoner, mystiske hendelser og truende opplevelser. Det er ingen vei utenom: Demokratiet må bevæpne seg.

Sammenbrudd
På det litterære nivå utvikler romanen seg gradvis til å bli en slags moderne versjon av "Mørkets hjerte", en uhyggelig skildring av en reise inn i det ukjente. Der det politiske og sivilisatoriske sammenbruddet i Irak går hånd i hånd med fortelleren Nielsens private og tilslutt suicidale krise. Det er sterk lesning.

Men boken gir også en skremmende presis forståelse av den lange vestlige tradisjonen for blindt politisk og kulturelt overmot i møtet med andre kulturer. Samtidig som Beck-Nielsen på utfordrende vis setter selve begrepet unntakstilstand på prøve: "(..)Undtagelsestilstanden havde gjort Irak til det reelt mest demokratiske offentlige rum i verden, det mest dynamiske, hvor alt var muligt og uden for nogen suveræn magts kontrol(..)En undtagelsestilstand som ingen anden end undtagelsestilstanden selv rådede suverænt over. Havde de to europæere for alvor forstået det, så havde de ikke ønsket at "komme ud herfra, mens vi stadig har hovedet med os", så havde de besluttet sig for at blive og hjælpe til med at ophæve grænserne og lade Undtagelsestilstanden brede sig til hele resten af verden og i sidste ende gøre den permanent og dermed for alvor virkelig."

I vår egen påtrengende virkelighet, der situasjonen i Irak virkelig ser ut til å nærme seg det totale, bloddryppende sammenbrudd, blir dette en bok som kan leses med ekstra stort utbytte. Fordi den gjør noe så sjeldent som å omdanne en kompleks og utfordrende virkelighet til kompleks og utfordrende litteratur.